Team Sportsmanden i Birken

21. mars 201715. januar 2018 sportsmand1 0 Comments

Birkebeinerrennene gikk av stabelen i helgen, med en fin kontingent fra Team Sportsmanden på startstreken.

Reportasjen er oppdatert med deltakernes egne beskrivelser nederst! 🙂

*De tøffeste forholdene hadde nok Arvid under FredagsBirken – da blåste det skikkelig friskt fra Midtfjellet.*

Aller raskest gikk veteranen Dag Sjøberg, som fra pulje 2 gikk inn til en sterk 19.plass i den knallsterke klasse 55-59 år på imponerende 3.09.24. Allsidige Charles Granquist brukte 3.23, mens debutanten Mads Berge – vinneren av trippelplassen – imponerte med 3.38 fra pulje 13 (useedet).

Arve Mjelde var ikke langt bak med 3.43, mens Frode Monsen måtte nøye seg med 4.23 – det vil si et påslag på 18 minutter i forhold til tiden i FredagsBirken i fjor.

Hanne Wibe var i likhet med Mads Birken-debutant og klarte seg strålende, hun også. Hanne var usikker på forhånd om hun turde å ga selve Birkebeinerrennet, men hun har god erfaring fra løpets siste del etter sine 4 starter i HalvBirken, og hun var eneste Team Sportsmanden-medlemmet som doblet i år.

Arvid Mathiesen stilte til start i FredagsBirken for fjerde gang, og fikk nok adskillig mer vind å slåss mot enn de fem forannevnte som gikk dagen etter.

*Hanne smiler og er kjempeglad i det hun kommer inn på Birkebeiner skistadion og kun innspurten gjenstår av sin debut i HelBirken.*

Her er resultatene ved søk på den noe mangelfulle søketjenesten til Birken, så jeg håper at vi har fått med alle:

Resultater Birkebeinerrennet 2017:

Plass	Navn	Startnr.	Pulje	Skramstad	Kvarstad	Sjusjøen	Tid
Klasse: M25, (Menn 25 – 29 år)		Makstid: 03:46:07
	Berge, Mads	7693	13	00:45:28	02:01:16	02:58:17	03:38:52

Plass	Navn	Startnr.	Pulje	Skramstad	Kvarstad	Sjusjøen	Tid
Klasse: K45, (Kvinner 45 – 49 år)		Makstid: 04:49:25
	Wibe, Hanne	10318	11	01:03:38	02:54:11	04:17:01	05:17:03
Klasse: M50, (Menn 50 – 54 år)		Makstid: 04:00:02
	Mjelde, Arve	2945	5	00:46:05	02:04:29	03:03:46	03:43:44
Klasse: M55, (Menn 55 – 59 år)		Makstid: 04:11:57
	Sjøberg, Dag	1507	2	00:37:08	01:43:12	02:33:54	03:09:24
	Monsen, Frode	10317	7	00:55:30	02:28:14	03:36:07	04:23:01

Plass	Navn	Startnr.	Pulje	Skramstad	Kvarstad	Sjusjøen	Tid
Klasse: M45, (Menn 45 – 49 år)		Makstid: 03:47:28
	Granquist, Charles	1757	3	00:42:33	01:53:17	02:46:38	03:23:02

Resultater FredagsBirken 2017:

Plass	Navn	Startnr.	Pulje	Skramstad	Kvarstad	Sjusjøen	Tid
Klasse: CM, (Klassisk menn)		Makstid:
	Mathiesen, Arvid	60084	1	01:03:16	03:01:59	04:45:11	05:46:11

*Arvid har kommet seg inn i le i skogsområdene, og er klar for siste etappe fra Sjusjøen.*

*I MÅL! Det er en deilig følelse når en krysser målseglet på Birkebeiner skistadion ettert 54 km – og særlig når det er for aller første gang. Hanne smiler over mål i sin hel-Birken debut!*

*Frode kan også smile etter sin sjette tur fra Rena.*

Og sist, men ikke minst Mads – som hadde en strålende debut både for Team Sportsmanden og i Birken! – Jeg er veldig fornøyd, men måtte gå mye slalom mellom folk. Og vi var jo veldig heldig med været på min første Birkenstart, så dette ga mersmak, forteller Mads, som gleder seg til å starte litt lengre fremme i rekkene til neste år.

Flere kommentarer fra løperne:

Dag Sjøberg:

Planen var ikke å delta i Birken i år pga dårlige snøforhold i nærområdet i Oslo første delen av vinteren. Men februar var jo fin i Nordmarka, og da Trygve Deraas ringte og mente vi burde leie prestehytta som vi tidligere hadde gjort, og du Frode formidlet startnr, så var det jo bare å stille opp. Været var ideelt, passe temperatur, sol og lite vind. Men det blir jo et pes i starten av pulje 2, så jeg var ganske sur i beina da jeg så skiltet med 50 km igjen. Men selv om krampa lå og lurte ulike steder gjennom siste halvdel av løpet, klarte jeg å holde den unna. Underveis var jeg like smart som Sundby og lå en del på isen som var dannet i skutersporet ved siden av skisporene og unngikk å bli kjørt ned av snøscooter. Men så var jeg ikke så veldig smart likevel, for på isen gikk jo det meste av smurningen av, og jeg er meget langt fra å gå på blanke ski og stake meg gjennom løypa. Derfor fikk jeg i bakkene opp mot Midtfjellet ganske mange glipptak og måtte stadig ut i fiskebein. En gang traff nok kneet staven (slik som skjedde med Sundby i VM), så da var staven plutselig knekt. Hva gjør man da? Man blir jo litt motløs, men jeg fikk karret meg opp en del bakker og skled ned på neste matstasjon og fikk vite at Swix hadde stavservice litt lenger bort – heldigvis. De fant ikke stavhøyden min, men bare 2,5 cm for høy var ikke så ille. Så jeg løp videre med staven i handa – inntil jeg fant ut at de hadde gitt meg en venstrestav. Det var høyre som var knekt. Så raskt tilbake for å få riktig stav. Staven var tung og føltes ubehagelig, men jeg skjønner at Swix ikke har servicestaver av karbon til kr 2000 som de deler ut til hvemsomhelst. Vel, nå virker det kanskje som jeg tapte 20 minutter på dette, hvilket ville ha betydd at jeg hadde gått likt med Trond Olav Berg som vant klassen på utrolige 2.49. Men realiteten er nok at jeg ikke tapte mer enn 2-3 minutter. Uansett, godt å vite at jeg har noe å gå på til neste år.

Arve Mjelde:

Takk for fin oppsummering Frode og en glede å gå for Team Sportsmanden. Mitt 8.merke i boks og planen er 2 til og så gi meg, men spørs om jeg klarer å gi meg, det er et flott arrangement. Det gikk som vanlig, dvs rett inn i rød sone i første bakkene, for mye syre resten av turen og kjempe seg i mål. Strålende forhold, gode ski og en folkefest. Allerede påmeldt for neste år for Team Sportsmanden!

Arvid Mathiesen:

La det være sagt med en gang at 90 km på ski er altfor lite til å hevde seg i Birken. Det var med blandede følelser jeg stod klar for start, startskuddet smalt, var det bare å følge på. Hadde ok ski. Til Skramstad gikk det rolig. Deretter på vei mot Dølfjellet hvor det skal stakes med og uten dobbeltak samt dianogalgang, kjenner jeg det i ryggen og faller sammen teknisk sett. Det blir mye jabbing og liten fremdrift, men over Dølfjellet kommer jeg. Setter meg i sporet og farten er god. Plutselig uten forvarsel ligger jeg i bakken og sklir et stykke før jeg stanser. Skjønte lite av hva som skjedde, men tror at klisteret lugget i kanten av sporet. I fallet mister jeg en drikkeflasken som suser avsted i sporet akkurat som i en «bobbane». Heldigvis er både jeg og utstyr uskadet og jeg fortsetter så videre nedover. På Dambua tar jeg meg god tid for ryggen er lei og nå handler det kun om å fullføre. Det går bra oppover Raudfjellet og innen jeg nådde toppen, kom førstemann som var med i skøytebirken. I stor fart suste han forbi og Anders Gløersen var førstemann til å vinne SkøyteBirken. Det blåste friskt på Raudfjellet, men siden vinden kom inn fra siden, skapte denne intet problem. Det gikk deretter greit ned til Kvarstadsætra. Her forsynte jeg meg godt med drikke og noe å spise. Godt fornøyd med tingenes tilstand rent bortsett fra at ryggen ikke var god, gjøv jeg løst på den siste halvdelen. Skiene satt bra og jeg kunne følge sporene for det meste, men måtte ut i fiskebein enkelte steder innen jeg passerte toppen. Underveis hadde vi vært skjermet fra vinden. Jeg gledet meg til å stake fra Midtfjellet til Sjusjøen, men da vi stakk hodet over kanten, slo vinden voldsom imot. Vi måtte stake nedover og deretter gå/labbe mot vinden. Snø føyket inn i sporene og det var som å gå i en evindelig motbakke. Jeg lå midt i en klynge og forsøkte å gjemme meg bort, men så var det min tur til å gå foran. Det var tungt å gå mot vinden og attpåtill skulle brøyte spor, men vi fortsatte videre. Plutselig dukket Frode opp med kamera og da var det bare å smile pent. Jeg fikk Kvikk Lunsj og varm drikke noe som smakte vidunderlig og med lykkeønskninger om god tur videre, passerte jeg Sjusjøen. Etter flere begere med både sportsdrikk og Cola på siste mat-og drikkestasjon, bar det utfor. Det går greit og sporene var gode, men vel nede i skogen var sporene bløte. Med sug og slingrete spor prøvde jeg å stake så mye som mulig. Under kraftledningene hvor det er nokså smalt kom vi sammen med de som gikk StafettBirken. Det ble trangt om plassen da disse var friske og skulle forbi, men sammen med disse, kom det flere som skøytet. De brydde seg fint lite om oss som var avhengig av spor og skøytet over våre ski. Faktisk ganske irriterende. Omsider rundet jeg stadion og med navnet mitt rungende over høytaleranlegget fikk jeg min tid på luften. Glad for å ha kommet i mål er jeg uansett fornøyd med gjennomført renn.