Topp stemning og fantastisk innsats i Holmenkollstafetten
Alt om den imponerende 11.plassen av 1.428 lag i den største klassen
Team Sportsmanden gjorde det igjen! Med et blandingslag bestående hovedsaklig av mosjonister, med 4 kvinner og 11 menn på laget og et aldersspenn på hele 40 år, der eldstemann straks fyller 60, tok laget en knallsterk 11.plass i den virkelig tøffe klassen i Vårens vakreste eventyr. For ingen klasser har tilnærmet så mange lag, og de beste lagene består gjerne av mange «innleide» toppidrettutøvere. En 11.plass i dette selskapet er utrolig sterkt!
Team Sportsmanden stilte med stammen fra debutlaget i fjor, da det ble 13.plass av 1288 lag. To plasser opp altså i år.
Og godt innenfor den beste promillen på resultatlisten! Gratulerer til alle sammen!
Her kan du bli med på en runde gjennom Oslos gater med Team Sportsmanden, etappe for etappe:
Flying start!
Allerede på første etappe hadde vi en av nykommerne, og utvilsomt en forsterkning. Espen Kristiansen har riktignok sin første sesong som veteran og det er noen år siden han var på topp, men Espen har faktisk vært med å vinne Holmenkollstafetten både som junior (med BFG Fana) og i bedriftsklassen – og blitt nummer to i eliteklassen med Gular.
–Nå består jeg bare av seige og trege muskelfibre, kommenterte Espen etter debuten for Team Sportsmanden i Follotrimmens første løp, som han vant!
Men den gamle langdistanseløperen som i flere år trente under Jan Fjærestads vinger, viste at det er hurtighet nok til fortsatt å matche de aller fleste, da han vekslet som nummer 4 etter å ha løpt de 1100 meterne rundt St.Hanshaugen på sterke 3.14, kun tre sekunder bak lederlaget.
-Irriterte meg at jeg slapp teten litt i starten. Jeg holdt dem nedover, men var for passiv i starten. Skulle gitt deg pinnen med tetklyngen istedenfor i vakuumet, nærmest unnskyldte Espen seg etter sin kjempeetappe.
Hadde vi hatt unge og raske Ivar Ryttervold på 2.etappe som planlagt, kunne det vært viktig å ha rygg på tettrioen ut fra veksling, men dessverre måtte Ivar kaste inn håndkleet dagen før. Dermed ble det en åpning for lagets stifter Frode Monsen, men veteranen ville uansett ikke klart å matche åpningsfarten til de beste lagene. Planen var dessuten å løpe lurt. Frode kjenner etappen fra flere opptredener og følte at han fikk tatt ut omtrent det han er god for:
– Flere ungdommer suste som ventet forbi meg nedover mot rundkjøringen og inn i den bratteste delen av Norabakken, men planen var å ikke sprengåpne men ha litt is i magen, slik at jeg hadde litt igjen når vi kom på toppen av bakken. På det litt mindre bratte strekket inn mot veksling er det nemlig mye å vinne (eller tape) og jeg klarte i hvert fall å øke farten inn mot veksling.
Etappetid 3.56 på 1070m var også innenfor målet om sub 4 minutter, selv om det bare holdt til 138.plass på etappen, 38 sekunder bak bestetiden. Likevel var laget på 12.plass og passerte hele 46 sekunder foran fjorårstiden etter to etapper.
Morsomt å løpe for Team Sportsmanden!
På tredje etappe, den første «sprintetappen» på 600m i Wolfs gate, hadde laget den første av fire kvinner og yngstemann på årets lag; Marte Sofie Buraas. Hun hadde varmet opp med å løpe «berg og dal» for Lillehammer i eliteklassen, og stod synlig og klar langt fremme i feltet til en upåklagelig veksling.
Med 44.beste etappetid på 1.51 løp hun laget opp to plasser og vi tok også nye 13 sekunder på vår egen tid fra i fjor.
Dette så svært så lovende ut!
– Veldig morsomt å løpe for Team Sportsmanden! sa lillesøsteren til Sindre Buraas etterpå.
Panikk og mange sekunder tapt!
På den vanskelige «berg-og-dal»-etappen på 1910 meter hadde vi i år som i fjor rutinerte Lasse Sørlund. 50-åringen har vist storform i år og gjorde et nytt solid løp, til etappetid 6.47 og 64.plass på etappen. Likevel falt laget ned til 15.plass, delvis på grunn av litt kluss i vekslingen.
– Det gikk ganske bra helt til veksling… Panikk og mange sekunder tapt da jeg ikke fant vår mann. Sikkert min feil, som ikke bare peisa på til enden av vekslingsfeltet, da jeg ikke så Henning tidlig. sa Lasse selv på gruppens Facebookside, hvorpå Henning Mortensen, som overtok pinnen, repliserte:
– Var nok litt delt skyld der, men til gjengjeld skrek jeg så høyt at du heldigvis så meg!
Bra var det. Og selv om viktigheten av vekslingene var et fokusområde under den lille pep-talken før start, snakker vi ikke om skyld her. Tvert i mot, alle skal ha en stor takk, og alle leverte en formidabel innsats nærmest over evne. Det lille vekslingsklusset var tilsynelatende også det eneste lille feilskjæret på en dag da det meste gikk på skinner. Og Lasse løp også 7 sekunder raskere enn i fjor, inkludert de tapte sekundene, noe som førte til at laget nå lå over minuttet foran fjorårstiden etter bare 4 etapper!
Avanserte i bakkene
Kanskje med litt ekstra adrenalin, leverte også Henning et kjempeløp. Med 3.56 og 9.beste etappetid på sine 1260 meter, kunne han sende sluggeren Thomas Gifstad ut på sin etappe på 8.plass!
– Dette var utrolig gøy! Takk for at jeg fikk lov til å være med og bidra og veldig stolt av å være en del av laget! skrev Henning på Facebooksiden.
Og Thomas Gifstad slo til igjen! Langrennsløperen har nærmest fått både løpingen og den 6.etappen til Slemdal «i arv» fra faren Tron, som selv var spesialist på den 1240 meter lange og tøffe «Lille Besserud», med bestetid her for en del år tilbake på imponerende 3.55.
Etter å ha løpt samme etappe for full spiker for Oppegård IL i seniorklassen bare kvarteret tidligere, kuttet Thomas enda ett sekund på den tiden og løp på sterke 4.19 for Team Sportsmanden til 4.beste etappetid, kun 4 sekunder bak bestetiden og 9 sekunder raskere enn sin egen tid i fjor.
-Jeg følte at det gikk mye saktere andre gangen, men jeg løp sammen med han som hadde beste etappetid (4:14). Litt før vi var ferdig med motbakkene prøvde jeg å rykke ifra, stivnet totalt, men klarte å berge inn og var overrasket da jeg så at jeg løp 1 sekund fortere enn for Oppegård! Så alt i alt veldig fornøyd og gleder meg allerede igjen til neste år, oppsummerer Thomas selv.
Thomas løp laget opp ytterligere to plasser og dermed lå Team Sportsmanden på en sterk 6.plass, 1 minutt og 37 sekunder foran fjoråret etter at samtlige av de seks første etappene hadde gått raskere enn i fjor, før stafettens aller hardeste; den beryktede klatre-etappen opp til Besserud.
Her hadde vi en rutinert og solid kar; Roger Thompson løp samme etappen i fjor og har i år vist storform. Roger svikter aldri og løp de 1790 meterne med utallige høydemetere på 6.55, nøyaktig samme tid som i fjor.
-Du vet hva du får! sa Roger treffende etterpå.
Med 47.beste etappetid løp han likevel Team Sportsmanden opp enda en plass, og vi var nå nummer 5 på toppen.
Snuste på pallen!
Etappen ned fra Besserud er ikke stafettens tøffeste, men kanskje den vanskeligste. 1810m med mye og ganske bratt nedoverløping er ikke lett. Her er det om å gjøre «å rulle», la beina gå, men lett er det ikke. Jan Billy Aas har imidlertid dette som sin yndlingsetappe, og har løpt den flere ganger før. Men han debuterte for Team Sportsmanden.
– Det var en ære å få løpe for Team Sportsmanden, så tusen takk for at jeg fikk delta, det var artig og vi alle bør være stolte og fornøyde med innsatsen, sa Jan Billy etterpå.
Og selv om Jan Billy også sier at han ikke har vært i skikkelig god form de siste 5 årene, så hadde han sine ord i behold om at dette er en etappe han behersker. Med tiden 4.49 leverte Jan Billy 12.beste etappetid, laget økte med ytterligere 13 sekunder til fjoråret og lå nå nesten 2 minutter (1:50) foran «skjema». Team Sportsmanden snuste nå faktisk på pallen og passerte her som nummer 3!
På den neste korte etappen, de 630m fra Gressbanen til Holmendammen, løp Gry Pladsen på 2.15. Selv om laget her mistet et halvminutt i forhold til fjoråret da unge og raske Mårten Skinstad leverte et kanonløp, falt vi kun ned en plass og lå på 4.plass da Gry leverte pinnen videre til Runar Sannerud med en perfekt veksling.
-En veldig fin etappe for meg, sa Gry etterpå.
«Dobbelt-triumfatorene»
Vår mann på langetappen er alltid solid og leverer på bestilling. Med etappetiden 9:10 brukte Runar Sannerud bare 8 små sekunder mer enn i fjor på sine 2.840 meter, stafettens lengste. Dette til tross for at han løp den krevende nedoveretappen for Right To Play like før. Flere løper jo gjerne for et annet lag i tillegg. For Runar sin del endte det for øvrig med stafettseier i klassen for Ideelle organsisasjoner og bestetid av de 56 lagene i klassen på 8.etappe. Gratulerer med det, også! At Jan Billy Aas løp 6 sekunder raskere for Team Sportsmanden enn Runar løp for Right To Play ned fra Besserud, understreker først og fremst hvor bra Jan Bïlly løp, og kanskje at Runar måtte tenke ørlite taktisk i tillegg. Den etappekombinasjonen krever nemlig sin mann.
Etter langetappen lå vi på 8.plass, og på etappen på 1530 m gjennom Frognerparken hadde vi lagets desidert mest meritterte, Marthe Katrine Myhre, syv ganger Norgesmester på maraton, halvmaraton og terrengløp. Marthe har vært ute med skade i hele syv uker og er særdeles ivrig på å «ta igjen det tapte», så hun var trolig stafettens mest travle med starter for en rekke lag. Den 11.etappen for Team Sportsmanden var hennes fjerde for dagen(!) Den ble gjort unna på 5:38, og laget lå nå på 10.plass. Etappetiden var imidlertid bare halvminuttet svakere enn fjorårets sterke mann på etappen, Petter Soleng Skinstad, og Team Sportsmanden lå fortsatt 41 sekunder foran fjoråret.
– Dere er flotte, rå og inspirerende hele gjengen! Digger Team Sportsmanden! Takk igjen for en flott dag! skrev Marthe etterpå.
Like gode
På stafettens 12. og aller korteste etappe, sprintetappen på 370m, ble det dødt løp mellom fjorårets og årets løper.
Ruby Semb gjorde en flott debut med 1.14, nøyaktig samme tid som Gry Pladsen løp samme etappe på i fjor.
Ikke nok med det; Ruby og Gry, som i år altså løp etappe nr 9, hadde begge to 349. beste etappetid i klassen! Det kaller vi jevnt!
Og fortsatt var Team Sportsmanden inne på topp 10-listen.
Far og sønn avsluttet
Nå gjenstod kun tre etapper, hvor av vi hadde spennende debutanter på de to neste. Og to generasjoner Benoni .
Først, på den 1080 meter lange 13.etappe, stilte Andreas Benoni, og han løp meget godt. Med 3.24 hadde Andreas etappens 17.beste tid, men laget falt likevel ned en plass, til nr 11. Men Team Sportsmanden passerte nå igjen over minuttet (1:08) foran tilsvarende veksling i fjor.
– Veldig artig å debutere i Holmenkollstafetten med dette supre laget! Vekslinger gikk bra og knall stemning i laget både før og etter målgang! oppsummerte Andreas etterpå, som altså debuterte med bravur både for Team Sportsmanden og i Holmenkollstafetten.
Dagens overraskelse
Deretter, på den såkalte «sjarmøretappen» inn mot Bislett, var det Steffan Aasli som hadde fått tilliten. Og Steffan skuffet ikke. Tvert i mot, han var kanskje dagens aller største positive overraskelse, der han fosset gjennom sine 720 meter på 2.01 til 6.beste etappetid og nr 51 av alle startende på etappen!
– Jeg ble litt overrasket selv, men utrolig gøy. Hvis jeg får løpe den etappen til neste år, så skal jeg løpe 5 sekunder fortere! sier overraskelsesmannen selv.
Lagets eldste imponerte igjen
På siste etappe var det, i år som i fjor, lagets nestor og desidert mest rutinerte Holmenkollstafettløper Asle Benoni som tok seg av. Asle har både 2., 3. og 5.plass fra eliteklassen i Vårens vakreste eventyr på rullebladet, sogar for tre forskjellige klubber.
Og «gamlefar» selv, som fyller 60 i år, slo til med 1.31 på den avsluttende 500 meter lange etappen som var litt nedkortet og endret fra tidligere.
39. beste tid av samtlige 1.428 lag i klassen er ikke mindre enn imponerende! Og garantert bestetid av alle i klasse 60+…
Fasit:
Dermed endte Team Sportsmanden på en strålende 11.plass på tiden 1.01.00. Selv om det var 140 flere lag med i klassen, endte vi altså to plasser opp og kun 10 sekunder opp til både lag nummer 10 og 9. Tidsmessig var det også en solid forbedring med 2 minutter og 4 sekunder, selv om de to siste etappene var kortet litt ned, med henholdsvis 120 og 110 meter.
Dermed ble det lagpremie i år også og stor stemning på Bislett etterpå.
Stafett er stafett – og stafett er gøy!
Tusen takk til alle som løp – dere gjorde en formidabel innsats og gjorde dette til en svært så minnerik dag i Team Sportsmanden sin fortsatt ganske korte historie!
Hjertelig takk også til alle dere andre som meldte interesse og hadde lyst å delta – samt til de som har bidratt både i støtteapparat og med stafettens trolig største og beste goodie-bager!
Resultater med mellomtider for klasse A1 Andre lag mix, flertall menn
Navn | Team Sportsmanden |
Klasse | A1 Andre lag mix flertall menn |
Plass | 11 av 1.428 fullførende |
Tid | 1:01:00 |
Etappe | Løper | Passeringstid | Plass lag | Etappetid | Plass etappe | Etter klassevinner | Lengde |
1 | Espen Kristiansen | 03:14 | 4 | 03:14 | 4 | -00:03 | 1100m |
2 | Frode Monsen | 07:10 | 12 | 03:56 | 152 | +00:38 | 1070m |
3 | Marte Sofie Buraas | 09:01 | 10 | 01:51 | 44 | +00:08 | 600m |
4 | Lasse Sørlund | 15:48 | 15 | 06:47 | 64 | +01:01 | 1910m |
5 | Henning Mortensen | 19:44 | 8 | 03:56 | 9 | +00:19 | 1260m |
6 | Thomas Gifstad | 24:03 | 6 | 04:19 | 4 | -00:01 | 1240m |
7 | Roger Thompson | 30:58 | 5 | 06:55 | 47 | +00:36 | 1790m |
8 | Jan Billy Aas | 35:47 | 3 | 04:49 | 12 | +00:20 | 1810m |
9 | Gry Pladsen | 38:02 | 4 | 02:15 | 349 | +00:37 | 630m |
10 | Runar Sannerud | 47:12 | 8 | 09:10 | 74 | +01:02 | 2840m |
11 | Marthe Katrine Myhre | 52:50 | 10 | 05:38 | 218 | +01:17 | 1530m |
12 | Ruby Maria Semb | 54:04 | 10 | 01:14 | 349 | +00:20 | 370m |
13 | Andreas Benoni | 57:28 | 11 | 03:24 | 17 | +00:12 | 1080m |
14 | Steffan Aasli | 59:29 | 11 | 02:01 | 6 | +00:05 | 720m |
15 | Asle Benoni | 1:01:00 | 11 | 01:31 | 39 | +00:10 | 500m |